Er livet mitt lappverk eller lappeteppe?

Et nytt stoff blir til, satt sammen av mange, ulike lapper.  Det ble litt annerledes enn det jeg trodde da jeg satt ved symaskinen og sydde det sammen.  På bildet av det, ser jeg at enkelte lapper kanskje ikke skulle stått ved siden av hverandre.  Det kan se ut som om det er for mye system i sammensetningen.  Noen plasser danner lapper med sterke, kraftige farger meget markante rader.  Andre rader blir kanskje litt blasse, men til sammen gir det et fargerikt inntrykk, som om det faktisk er ett, helt stoff.

Da jeg så bildet av det ferdige stoffet, tenkte jeg for meg selv:  Er det slik livene våre er?  Satt sammen av mange ulike biter.  Ikke alltid system eller kanskje noen ganger for mye system, som på stoff mitt.  Noen deler av liver er mere fargerike, mens andre kanskje er mere avdempete, som f.eks nå som jeg nærmer meg pensjonsalderen.  Ikke alle lappene passer like godt sammen, men til sist danner alle lappene et helt liv.  Et liv med gleder og sorger, helse og sykdom, mennesker og dyr vi er glade i eller kanskje mennesker som gjør oss vondt.  Steder, opplevelser, reiser osv. som gir oss minner som også blir en del av livene våre.

Jeg syr fortsatt på fortsatt på den først modellen i det nye mønsterabonnementet.  Eller syr  og syr, fru Blom.  Jeg begynte å quilte hovedstykket i går – trygt og safet i sorte toner.  Dvs. kanskje ikke så trygt, fordi stoffet hette Kenya og så ut som et dyreskinn fra et vilt dyr i Afrika, men dog med sort som hovedfarge.  Det er ofte vanskelig å bryte ut av dette trygge mønsteret.  Hele huset midt er fyll av sort, grått og hvitt, kun med kontrollerte innslag av rødt eller orange (i hovedsak).  Det funker fint så lenge det er lyst ute, dvs. om sommeren.  Når vintermørket kommer, blir det egentlig litt trist.  Jeg trenger mere farge!  Om sommeren får jeg farger fra den vakre naturen her inn gjennom de store vinduene som om vinteren bare blir helt sorte.

Så da jeg var i gang med å kutte opp stoffremser i lillatoner, kjentes det godt,  Nesten som en blir glad av å sitte og sette sammen alle disse gladfargene.  Sy de sammen til et fargerikt stoff – eller kanskje se på det som et innslag av fargerike biter i livets lappeteppe.  Det er vel det som er det mest fantastiske med denne hobbyen – mulighet til å leke med masse flotte stoffer og farger og sette dem sammen til våre egne lappverk eller lappetepper.

Nå skal dette stoffet bli til en fargerik sekk.  Når jeg klipper ut delene og syr sammen, vil det komme til å gi et helt annet uttrykk.  Da skal det settes på lommer, lukkinger m.m.  og da skal det, forhåpentligvis se ut som en komplett sekk til sist, men kanskje ikke en helt perfekt eller den ultimate sekk.  Kanskje jeg må gi meg selv lov til og mulighet til å leke meg litt mer med “livets lapper” – oppleve og våge nye ting som kan få sin plasser i mitt livslappeteppe eller mitt livslappverk!  Ikke sikkert livet mitt vil se ut som et “perfekt” liv, men det er mitt liv satt sammen av masse biter.